Har du et spørsmål om dressurridning, trening, hestevelferd eller utvikling av ekvipasjen din? I denne seksjonen kan du sende inn egne spørsmål og få personlige, faglige svar fra Jakob – uansett nivå og erfaring.
Still spørsmål, lær mer og utvikle deg sammen med hesten din – ett svar av gangen.
Les innsendte spørsmål fra hesteeiere, ryttere og interesserte, og Jakob Kiellands ekstpertsvar nedenfor.
Hei, Jakob.
Hesten min går greit på venstre hånds volte (uten å skjene ut av volten), men på høyre hånd skjener den bare mer og mer ut av volten, der den vil lage større og større volte, uten at jeg ber om det! Mitt spørsmål er: hva feiler det hesten min? Og, åssen kan jeg rette på det?
Hilsen Rita H.
Jakob svarer:
Hei, Rita🙂
Lykke til Rita, og la meg vite hvordan det går med dere.
🙂 Jakob
Hei, Jakob.
Spranghesten min “roter” med galoppen (Høyre eller Venstre galopp) mellom hinderne på sprangbanen, og det er dumt når det blir feil galopp til neste hinder, da dette koster flere sekunder å ta igjen.
Når jeg ser på store sprangstevner, så har hestene alltid riktig galopp (men ikke min hest!): Så hva gjør jeg feil, for det er vel ikke hestens skyld, eller??
Håper på svar
Per
Hei, Per 🙂
Helt riktig! for det er aldri hestens feil, og godt er dét, for det er alltid en rytter-feil, og hesten skal ikke korrigeres 🙂
Lykke til Per, og la meg vite hvordan det går med dere.
🙂 Jakob
Hei, Jakob.
Jeg har et kjempe problem med en hoppe (8 år) som jeg nettopp tok over fra noen jenter som ikke fikk til noe (ikke i dressur, og ikke på sprangbanen: hun bare flyr ut), så nå er det like før jeg gir opp! Hva er galt med henne, eller er det jeg som gjør noe galt?
Håper på svar, snart!
Hilsen Anne D
Hei, Anne D 🙂
Du er nok ikke den første som opplever dette!
For det første, så er det i utgangspunktet ALDRIG hestens feil, for den oppfører seg bare helt etter hva den har lært seg fra erfaring med eier(e) FØR du fikk henne
For det andre, så må du vinne hennes tillit, fullt og helt, og dette er jo opp til deg (og slett ikke opp til henne). Jeg ville begynt med at du er det eneste menneske som skal ha med henne å gjøre.
Alt dette gjør at du vinner hennes tillit, så derfor er det kjempe viktig!
Før du er kommet så langt at hun står helt stille på stallgulvet når du skal stige opp, men forsøker å gå frem når du stiger opp, så må du straks avbryte, og stige av igjen, og så rygge henne et par steg ved å prikke henne markert i brystet med en bestemt finger, samtidig som du tar et tak i begge tøylene, så hun rygger, og så stopper når du sier stå, med en dyp, bestemt stemme. Når hun står stille igjen, skal du stige opp på nytt! Flytter hun da et ben igjen, så gjentar du prosessen, helt til hun blir stående og venter på ny beskjed fra deg. Hun blir jo snart lei av dette, og kommer til å bli stående før eller siden!
Når hun blir stående, så bøyer du deg frem og gir henne en sukkerbit og stryker henne så rolig på halsen med dyp stemme, for deretter å skritte rolig av gårde.
Mitt råd er at du deretter bare gjør skrittearbeid i noen uker, uten instruktør, og laster ned PDF-én i JAKOBSDRESSURSKOLE.NO, Kapittel 1, Del 1, med Leksjonene 1. 2 og 3. Når du jobber med henne etter opplegget du får der, så følger en fantastisk fin tid, der du ikke bare lærer store deler av hesters språk, men vil forstå hvorfor det er mennesket som skal lære seg hestenes språk, og IKKE omvendt.
Dette, og veldig mye mer lærer du om i denne PDF'en. Den koster ganske lite, og du sparer mange tusen kroner for enetimer med instruktør, som høyst sannsynlig slett ikke kan “hestespråket”. Hvis du kan finne noe på nettet om treningen med hestene ved den Spanske Rideskolen i Wien (grunnlagt i året 1572), så vil du se noe av hvordan de trener hestene sine, bygget på kunnskapen om hestenes eget språk. For meg, som har vokst opp med en mor som mestret hestspråket til det fullkomne, så er dette en selvfølge, og helt utenkelig å bruke menneskespråk på hester!
I utgangspunktet trenger du ingen instruksjonstimer før du har jobbet med Leksjonene du finner i JAKOBSDRESSURSKOLE.NO,
Jeg hører gjerne fra deg om hvordan det går, og svarer deg gjerne også på nye spørsmål, eller kanskje kan jeg instruere dere i enetimer, hvis det er praktisk gjennomførbart.
Vennlig hilsen Jakob 🙂
Hei, Jakob
Jeg har en nydelig, snill vallakk,10 åring, på halv-fôr (i Sørkedalen, Oslo). Den er ganske følsom og veldig grei, unntatt på en ting: den skjener veldig ut av volten i galopp på høyre hånds volte, så jeg må bryte galoppen allerede halvveis rundt (for ikke å kræsje med andre hester).
Jeg skjønner at det ikke er hans skyld, og at det er min feil, men nå har jeg prøvd å få hjelp av flere instruktører her, men det hjelper ikke, det blir bare verre og verre, så nå må jeg slutte å galoppere på høyre hånd, og bare jobbe på venstregaloppen hans.
Kan du hjelpe meg med dette Jakob?
Vennlig hilsen Merete G som håper på svar 🙂
Jakobs svar:
Hei Merete, ja du kan tro du ikke er den første som opplever dette!!
Her er det selvfølgelig flere mulige måter å rette dette på, avhengig av hvor følsom han er, og hvordan du innvirker på ham!
Grunnen til at han at han forstørrer volten, er høyst sannsynlig at din høyre hånd er for sterk sammenlignet med din venstre! Det første jeg råder deg til er at du, på høyre hånds galoppvolte, løfter din høyre hånd ca. 20cm: når dette virker, så er det fordi han opplever at høyre tøyle blir svakere!
Når dette virker, så må du legge merke til hvor lett kontakt du har med høyre tøyle, og så senke hånden rolig og følsomt igjen, uten å øke tøylekontakten!
Spør meg igjen hvis det ikke virker, så kan jeg hjelpe deg videre.
Mvh Jakob 🙂
Hei Jakob,
Jeg har en fantastisk 8-årig PRE-valak, som er super på alle måter, unntatt ên; han “roter” med tungen! Jeg har forsøkt flere bitt, men det virker ikke!
Hvordan kan jeg rette på dette?
Vennlig hilsen Mette 🙂
Hei Mette,
Dette er det mange som opplever, men det er dessverre få som får rettet på det!
For at jeg skal kunne gi deg et nyttig råd, må du beskrive for meg følgende:
Jeg trenger disse svarene for å kunne gi deg forslag til løsning!
Uansett anbefaler jeg deg å bruke et engelsk hodelag som heter “Hackamore”, som IKKE har noe bitt i hestens munn, men som klemmer over hestens neserygg og under kjeven, ved hjelp av en kort “vippearm” på hver side, som er festet til tøylene. Smart, enkelt og skånsomt for hesten.
Jeg ville brukt dette noen uker for å se om "tungetullet" roer seg, og i alle fall til en tannrasper/veterinær har sjekket munnen hans.
“Høøks” har hatt den i årevis, og den er ganske rimelig.
Vennlig hilsen Jakob 🙂
Hei Jakob,
Jeg har en nydelig, norsk kaldblods valakk med masse muskler (spesielt i rygg og bakpart).
Men nå har jeg fått ett problem: Han bare Piaffer, og jeg får han ikke til å gå fram, uansett hva vi gjør (han sto stille på sporet og ville ikke gå fram, så instruktøren ga han et rapp med pisken sin, og da begynte han å Piaffe, og nå vil han ikke annet)!
Instruktøren sier hun har lært dette med pisken av deg, men da skjønner jeg ikke noe, for jeg har hørt at du aldri bruker pisk!
Er det sant? Hva skal jeg gjøre?
Vennlig hilsen Katrine 🙂
Hei Katrine 🙂
Du har en fantastisk hest, men en katastrofe av en instruktør: “Fy-katta” - det er det dummeste jeg har hørt av en instruktør, og jeg har hørt mye dumt!!
I min tid som instruktør, med flere tusen timer i løpet av mer enn 30 år, så har jeg bare ved to anledninger, “kilt” hesten oppå krysset i takt med hestens travtakt, mens jeg løp ved siden av hesten i lavt tempo! - Dette mener jeg ikke er å bruke pisk, men snarere å kile hesten svært forsiktig, og det er kombinert med at jeg løper ved siden av hestens bakpart, og kommanderer den med min markerte stemme; BRA - BRA - BRA i hestens takt, som traver langsomt med toppede ører! 🙂
Mer enn på denne måten har jeg ikke brukt pisk, ikke en eneste gang, og kommer det en rytter med pisk i hånden, så overtar jeg alltid pisken,før vi starter timen hvis de har den med inn på banen. Jeg er opplært til IKKE Å BRUKE PISK, og har absolutt aldri bedt noen bruke pisk. Feigt av instruktøren din, at hun sier hun har lært av meg å bruke pisk! - det er løgn!
Så til mitt råd:
Der lærer du virkelig å ride på hestens premisser, uten bruk av tvangsmidler.
Gjør dette uten noen instruktør; de kan jo ganske sikkert ikke hestens språk, mens du lærer Hestespråket i dressurskolen min! 🙂
Vennlig hilsen og lykke til, Jakob 🙂
Hei Jakob,
Jeg har en 10-årig Holsteiner hoppe, som ikke vil ri kontragalopp.Flere instruktører har forsøkt, men de klarer det ikke.
Vet du hva jeg skal gjøre for å få det til?
Hilsen Solveig, som håper på svar 🤔
Hei Solveig,
Ja, jeg vet nøyaktig hva du kan og bør gjøre! 🙂
Hvis du har hatt trenere som ikke får det til, så vet jeg en ting med sikkerhet; de “snakker ikke hestens eget språk”, for de vet tydeligvis ikke hva VOLTESITS er og hva det gjør for deg, for hadde de kunnet hestespråket, så hadde de ridd på hestens premisser, og da hadde de også visst hvordan å be om kontragaloppen!
Mitt råd til deg er: Du finner alt om voltesitsen, som er grunnsteinen i hestenes språk, og hva den fører til i JAKOBSDRESSURSKOLE.NO, Kapittel 1, Del 1, og Leksonene 1. 2 og 3.
Så kan du gå videre derifra senere med: Del 2 og Del 3. Der lærer du virkelig å ride på hestens premisser, uten bruk av tvangsmidler.
Hvorfor du først skal trene etter oppleggene fra Dressurskolen min, før du begir deg inn på kontragaloppen, er at den skal rides med innvirkninger fra setet, og hele tiden med tilpasset håndføring. Når du er blitt kjempegod, kan du ride kontra med begge tøiler i en hånd, mens den andre hånden henger rett ned!
Når du leser dette, og vet at videre stikkord for å få en god kontragalopp er:
da vil du etter relativt kort tid kunne galoppere i serpentiner ned hele banen uten at hesten bytter galopp!
Den beste, og klart billigste måten du kan lære hestespråket på (som jo alle hester kan), er: gjennom min Dressurskole (JAKOBSDRESSURSKOLE.no). Gjør du dette, så får du oppleve en herlig tid med hesten din, og attpåtil uten instruktør, som jo ellers koster skjorta!
Trenger du hjelp, så kan du få kontakt med meg ved å tegne et rullerende måneds abonnement på kr 58,-/måned (“Spørsmål & Svar”), som du kan si opp når som helst), og sende meg dine spørsmål der. Der vil du også finne svar på mange andre spørsmål som jeg har fått fra andre ryttere, som har problemer de trenger hjelp for å finne løsning på.
Håper dette kan hjelpe deg videre 🙂
Vennlig hilsen Jakob 🙂 🐎
Hei, og tusen takk for kjempenyttig spalte. Dessverre er jeg ikke så flink i alle "faguttrykkene", det er mange år siden jeg gikk ridekurs etc.
Kan du komme med noen tips til meg og min litt stive x-traver? Foreløpig går vi på leieturer, der vi øver på å rygge rett bakover, og svinge til høyre og venstre mens vi rygger. Noen volter leier jeg henne i også. Hun har blitt mye mykere, men jeg vil gjeme at hun mykner enda mer. Hun har full tillit til meg (får henne til å knele som sirkushest) og hun reiser seg ikke opp selv om jeg kommer bort til henne ute i luftegården.
Så noen direkte spørsmål: Hva er halvparade, og hvordan utfører jeg det korrekt? Jeg lærte fire metoder på like mange kurs...
Fordels-og bakdelsvending? Sjenkelvirkning? Til sist: hva kalles det når hesten går diagonalt på banen, når forbeina krysser hverandre og bakbeina krysses? En hest jeg red på for mange år siden gjorde dette med meg en gang, og jeg husker ikke hva jeg gjorde! Vi bevegde oss sidelengs ihvertfall, med kryssende bein.
Hilsen ei som må på oppfriskningskurs i dressur!
Lisbeth
Hei Lisbeth.
Takk for ditt spørsmål, som nok mange har nytte av å lese, for du er ikke alene om utfordringene du beskriver!
Når du har lest mitt korte svar nedenfor, er mitt beste råd til deg (og mange andre):
Gå inn på: jakobsdressurskole.no
Der finner du en grundig opplæring i hvordan i hvordan å gå frem for å forstå alle hesters felles språk, i stedet for lære hesten din NORSK (ingen hester snakker norsk (eller andre menneskespråk!).
Det du vil oppleve, er en harmonisk, tillitsfull hest, som elsker å jobbe for deg!
Dessuten kan du tegne et ”rullerende” månedsabonnemen på "Spørsmål og Svar" for kr 58,- pr. måned (første måned kr 15,-), som du kan si opp når som helst, hvis du ikke har nytte av det!
Men altså: her kommer mitt umiddelbare, direkte svar på dine spørsmål:
Det er deilig å høre at det finnes ryttere som lærer hestene sine helt andre ting enn det som vanligvis faller inn under Dressur (selv kaller jeg det helst Hesteskolering/Rytterskolering). I sin helhet dreier det seg jo om å skape trivsel, glede og tillit, og det er du åpenbart flink til, ellers ville ikke din hest blitt liggende når du ønsker det. Forøvrig kan du lære henne mange flere ting (bl.a. sitte og gi "labb", ligge "død", rulle over, spille ball osv).
Grunnen til at jeg selv leker med hester med slike ting, er at både hesten og jeg har stor glede av det, og ikke minst: den tilliten man skaper gjennom slikt, kommer utrolig godt med i ridningen (hesteskoleringen).
Et lite varsko: Vær forsiktig med å rygge en hest fra bakken (du står da foran hesten og prikker den i brystet og kommanderer den til å gå bakover) fordi dette er en meget dominerende og underkastende ting for hestene (og derfor et meget sterkt psykisk virkemiddel). Selv bruker jeg rygging fra bakken kun som korreksjon, og da meget forsiktig (da virker det også best). Ellers vil jeg nevne at du nok må ride henne for å få henne myk, elastisk og smidig. Alternativt er riktig longering også meget bra. Å leie henne er nok koselig, men gir ikke mykhet m.m.
Ellers vil jeg nevne at du nok må ride henne for å få henne myk, elastisk og smidig. Alternativt er riktig longering også meget bra. Å leie henne er nok koselig, men gir ikke mykhet m.m.
Når du spør om Halvparade osv., er du ikke alene om det! Det er mange som spør. For at det skal bli praktisk mulig for meg, vil jeg i tiden fremover beskrive ett og ett slikt begrep ("øvelse") for seg, og du vil finne dem blandt de andre spørsmålene på listen, men disse spesielle spørsmålene vil være skrevet med tittelen i STORE bokstaver (tilsvarende "VOLTESITS, hva er det?"). På den måten kan man finne frem til de enkelte begrepene/"øvelsene" forholdsvis enkelt og direkte. Av denne grunn, og fordi halvparaden trenger endel forklaring, besvarer jeg ikke dette spørsmålet her, men hvis du sjekker ukentlig fremover, vil du finne svaret du ønsker under: HALVPARADE, hva er det? Det samme gjelder Fordelsvending (Forpartsvending) og Bakdelsvending (Bakpartsvending), og for den saks skyld Travérs, Sjenkelvikning, Versade osv.
Den diagonale øvelsen du spør om, heter enten Travérs, Versade eller Sjenkelvikning, avhengig av hvordan hesten er stillet i nakken i forhold til kroppsbuen, og hvilken vei den går i forhold til kroppsbuen (hvis den er stillet slik at den titter til den siden den går, er det Travérs (Travérsade), mens det er mest sannsynlig er Sjenkelvikning når hesten er stillet så den titter bort fra den siden den går til (det kan også være en Versade, men det er ikke særlig sannsynlig, fordi Versade oftest gjøres langs langsidene). Også beskrivelsen av disse tingene vil dukke opp som egne spørsmål etter hvert.
Takk for din tålmodighet!
Med vennlig hilsen, og lykke til😁
Jakob
Hei Jakob!
Jeg sliter veldig med å få hesten min rett på høyre hånd. Han faller lett mot høyre sjenkel og skyver skulderen ut.
Har du noen tips for øvelser jeg kan ri for å få han sterkere i denne siden?
Har bare hatt ham i to måneder, da jeg fikk ham hang han også veldig i innvendig tøyle, dette har han heldigvis sluttet med!
=) Marianne
Hei Marianne!
Det er noe feil i (formuleringen av) selve spørsmålet ditt:
- en hest kan ikke på en å samme tid falle mot innersjenkel (høyre sjenkel på høyre hånd) og skyve ytre (venstre) skulder ut!!! - det er fysisk umulig for den!
Her er det enten noe feil med ordene du bruker i beskrivelsen din, eller også sitter du så "hakkande feil" at du overstyrer de invirkningene du ønsker å gjøre, og derved fremtvinger reaksjoner hos hesten som i utgangspunktet er umulig for den (men som den likevel gjør, fordi de bevisste innvirkningene dine overstyres av de ubevisste, fellaktige invirkninger som du altså gjør uten å være klar over det!).
I svaret mitt må jeg derfor ta høyde for begge alternativene, - derfor blir svaret spesielt grundig, så vi unngår misforståelser.
Når du nå skal løse problemet ditt, er det først nødvendig å sette seg inn i hestens grunnleggende forutsetninger og dens reaksjonsgrunnlag:
GRUNNLAG
Så godt som alle hester er i større eller mindre grad "skjeve" i kroppen, dvs at: muskulatur og sener i den ene siden av hestens kropp og hals er kortere enn i den andre siden.
Det skal et svært godt trenet øye til at man uten videre kan se dette når hesten står stille og slapper av. Derimot kan man merke det, oftest ganske tydelig, når hesten ris på en volte (og jo tydeligere desto mindre volten er):
- er hesten lettest á ri ("går best") på f.eks en venstre hånds volte (altså på en volte der rytterens/hestens venstre side vender inn mot sentrum i volten), så er grunnen (nesten uten unntagelse) at hestens muskler og sener er kortere på hestens venstre side enn på høyre side, slik at hesten har en svak venstrebue i kroppen og følgelig går uten særlig anstrengelse på en venstrehånds volle.
Går den lettest/best på en høyrehånds volle er dette motsatt (da er hestens høyre side kortest).
De fleste hester (ca 65%) har venstrebøy i kroppen, dvs går best på en venstrehånds volte (har allså kortest muskulatur/sener på venstre side av kroppen), mens ca 30% er høyrebøyet, og bare 5% er helt (eller nesten helt) like i begge kroppssider. Blant travere/ekstravere er venstre kroppside nesten bestandig kortest, og de har ofte store vanskeligheter med å klare å gå brukbart på en høyrehånds volte (dette har altså overhode ikke noe å gjøre med at hesten er "uvillig" eller "sta", mange ryttere tror det!).
PROBLEMET DITT
Du kan i utgangspunktet regne med at hovedproblemet i denne sammenheng (altså at hesten er bedre på den ene hånds volte enn den er på den motsatte) ligger nettopp her; nemmelig i det at hesten er kortere i den ene siden enn den andre (selv om det finnes spesielle, ganske sjeldne untagelser).
Alt avhengig av hvor ulpreget "skjev" hesten er i utgangspunktet, vil det være mer eller mindre krevende for både hest og rytter å rette på denne "skjevheten". Med tålmodighet og riktig fremgangsmåte kan man imidlertid få utjevnet "skjevheten" over tid, så hesten blir "god" à ri på begge hender.
FORMULERING AV PROBLEMET
For at det skal bli mening i problemstillingen din, omformulerer jeg fenomenet (problemet):
- på høyrehånds volte trekker hesten innover med innvendig skunder samtidig som den er noe vrangstilt (titter litt ut av volten), og:
- jo mer rytteren trekker i innertøylen for å få hesten stillet inn til volten, desto mer "faller" innerskulderen innover, og hesten er nær umulig å holde ute på volten.
Den har altså vanskeligheter med å gå stabilt/ballansert på en høyrehånds volte, mens den fungere bra på en venstrehånds volte. (På venstrehånds volte vil man kunne merke at den har lett for å få bakparten for mye inn, selv om dette ikke oppleves som et umiddelbart problem for rytteren).
LØSNINGEN
Løsningen av problemet ligger i, gjennom ulike øvelser å forlenge/tøye hestens muskler og sener på dens "korte" side, og forkorte/"stramme inn" muskler og sener på dens "lange" side.
FREMGANGSMATE
1. Rid først en vanlig volte (ca 15-17 meter i diameter, avhengig av hestens størrelse, -hvis det er en liten hest, bør volten ofte være så liten som 10 meter) i skritt på hestens gode hånd.
2. Forsøk så å skifte hånd UT av volten (dvs som om du skulle lage et 8-tall):
- når du begynnet å stille om hestens hals (samtidig som du sitter over til motsatt voltesits), må du innlede dette med å føre frem din "gamle" innertøyle - den må til å begynne med være HELT LØS (så den henger), så den IKKE strammer når du trekker i den andre tøylen for å stille om hesten i halsen til den nye hånden.
- hvis hesten stadig trekker innover med indre skulder, gjør du dette om igjen mens du i tillegg trykker med din indre sjenkel (tjukklegg) ved gjorden når du kommer over på den nye hånden.
- skulle hesten stadig trekke innover, må du i tillegg hjelpe den ved å sitte tyngre på den (nye) ytre sitteknoken din.
- det er gjentagelsene av dette som til slutt fører til at hesten "løsner" i sin ytre skulder/hals, så den ikke trekker innover.
Så snart den begynner å trekke innover, vender du igjen over på den greie hånden og gjør et nytt vendingsforsøk.
Vær tålmodig, og rós hesten med beroligende, dyp stemme, så får du det til etter hvert.
3. Rid mye Versader, men begynn med "Skulder frem" langs langsidene.
"Skulder frem" er en øvelse som gjøres med de samme innvirkningene som i Versade -SE EGEN SVARGRUPPE -, men i en mye svakere grad, slik at hesten "tværer" ganske lite, så dens forben kun går en halv bredde innenfor sporene de lager når den går rett frem på sporet (dvs at hestens ytre forben tråkker i et spor mellom ytre og indre forbensspor).
Vel Marianne, du får fatte mot og være tålmodig!
Hvis du etter en ukes daglig arbeid med dette ennå ikke får den ønskede virkningen, så gi ikke opp, for det finnes ennå et tillegg man kan gjøre i selve håndskifteprosessen som viker bra.
Dette tillegget er imidlertid forholdsvis komplisert å forklare, så du får heller eventuelt komme tilbake til saken hvis du sitter "bomfast".
Lykke til!
Vennlig hilsen Jakob
Hei !!!!
Lurer på om du kan svare jeg på forskjellen på arbeidstarv og mellomtrav???
Er arbiedstarv i lett sete eller sitter man ned??
Hilsen Therese
Hei Therese
Forskjellen på Arbeidstrav og Mellomtrav, er tempoet (farten) hesten traver med.
Takten er lik i begge tilfelle, men steglengden, og derfor også farten, er større i Mellomtrav enn i Arbeidstrav.
Du kan også si at hesten går mer samlet i Arbeistrav enn den gjør i Mellomtrav.
Både Arbeidstrav og Mellomtrav gjøres i såvel lett-ridning som i ned-sits.
Vennlig hilsen Jakob
Mange spørsmål.... Hei!
Jeg bare lurer på en del ting. Hva er mellom skritt/trav/galopp? Hvordan forlenger man stegene? Hva er fritt skritt? Hva er ettergift på tøylen? Hva heter de vanligste dressur programmene i LB, LC og LD?
Takk på forhånd!
Mvh Kristine
Hei Kristine!
Ja, det var mange spørsmål. Jeg besvarer dem derfor i korthet.
1. MELLOM-SKRITT/-TRAVI-GALOPP I hver gangart har vi fire steglengder/tempi: Arbeids..., Samlet..., Mellom..., og Øket... (f.eks Arbeidstrav, Samlet trav, Mellomtrav og Øket trav). Det du oftest ser idag er "Arbeids...", "Mellom..." og "Øket...", mens Samlet skritt, Samlet trav og Samlet gallopp forekommer sjeldnere.
2. FRITT SKRITT
Fritt skritt er det samme som skritt på lange tøyler.
3. STEGFORLENGELSE
Stegforlengelse hos en hest får vi bl.a ved å ride mye overganger fra sideførende bevegelser (f.eks sjenkelvikninger eller versader) til voltebuer, eller mer spesielt gjennom ridning av enkelte spesialøvelser, først og fremst øvelsen som heter "skulder frem".
Videre utvikles hestens steg ved ridning over kavaletter. (vedr "skulder frem" og kavaletter: se svaret til spørsmålet "Bygge muskler").
Dessuten er det gunstig å ride mye tempoforandringer innen hver gangart (skritt, trav og gallopp), og overganger mellom gangarter, fordi dette utvikler hestens søkning fremover, og derfor også er med på å legge grunnlaget for stegforlengelse over tid.
Man rider altså hesten med mye variasjon i forskjellige tempi, øvelser og ridemønstre (hvor og hvordan du knytter sammen ulike øvelser med varierte "rideveier" på banen).
4. ETTERGIFT
Når en hest går med god ettergift, merker man at den går fint og energisk frem til bittet (hånden), uten å bli ubehagelig hard i munnen, og den lar seg begrense i tempo (fart), uten å bli ubehagelig tung i hånden (dvs uten å gi stor motstand/spenning).
Når man f.eks forkorter en hest ved innvirkning gjennom sete/sjenkler og hånd, gir hesten mykt etter i nakken, samler seg og fortsetter å gå frem til hånden (bittet) med merkbar ettergift på en følsom måte. Noen ryttere beskriver at det føles som om hesten "suger" i hånden din.
Det er et krevende og nitidig arbeid som skal til for å få en hest som går med god ettergift, og samtidig har "lyst" til å gå frem til hånden, altså har en god frembydning. De fleste ryttere rider med for stive og brå hender, med liten følsomhet, og opplever aldri hva det virkelig vil si å ride en hest med god ettergift. Dette alene forteller jo kanskje noe om at det er krevende.
Dessuten: når man ikke får en hest til å gå med god ettergift, er det (så godt som) bestandig rytterens feil/manglende kunnskap/følelse.
5. DRESSURPROGRAMMER
De heter nettopp det du skriver (LB, LC osv), med et tall tilføyet etterpå, f.eks LC2, LB1 m.fl. For endel programmer er det også tilføyet et årstall i etterkant.
Dressurprogrammer får du ved å henvende deg til din lokale rideklubb, eller til NRF (norges rytterforbund) på Rud i Bærum (se også norges iddrettsforbund på samme sted,- de har felles sentralbord med rytterforbundet endel av ukedagene).
Vennlig hilsen Jakob
Hei Jakob!
Jeg fant denne siden når jeg søkte på på internett om halvparader.
Men jeg skal spørre deg om noe annet,- det er i alle gangartene:
Jeg lener meg for mye forover!!!! Særlig i galoppen.
Hva skal jeg gjøre??????:?:?:?
Hilsen Therese!
Hei Therese!
Joda, du "skal lene deg mer tilbake"!!! - men det vet du jo allerede, så den beskjeden trenger du jo ikke å få!
Derimot kan du kanskje forsøke flere av disse tingene:
- Rid uten stigbøyler i en dressursadel.
- Gjør det samme når hesten longeres, uten å holde i tøylene, og legg hendene innerst på lårene dine (inn mot magen), og forsøk så å sitte i ballanse, og prøv så å slappe av
mest mulig i overkroppen så du ikke "binder" deg.
Trekk så skuldrene tilbake mens du løfter haken og skyver frem brystbenet.
Resultatet skal være at du sitter i tilnærmet loddrett balanse, forholdsvis avslappet.
- Du kan evt hjelpe deg selv bed å sette en ridepisk i bukselinningen foran magen med tuppen opp: da merker du straks når du krummer ryggen eller lener deg fremover.
God fornøyelse!!!
Vennlig hilsen Jakob
Hei,og tusen takk for kjempenyttig spalte. Dessverre er jeg ikke så flink i alle "faguttrykkene", det er mange år siden jeg gikk ridekurs etc.
Kan du komme med noen tips til meg og min litt stive x-traver? Foreløpig går vi på leieturer, der vi øver på å rygge rett bakover, og svinge til høyre og venstre mens vi rygger. Noen volter leier jeg henne i også. Hun har blitt mye mykere, men jeg vil gjeme at hun mykner enda mer. Hun har full tillit til meg (får henne til å knele som sirkushest) og hun reiser seg ikke opp selv om jeg kommer bort til henne ute i luftegården.
Så noen direkte spørsmål: Hva er halvparade, og hvordan utfører jeg det korrekt? Jeg lærte fire metoder på like mange kurs...
Fordels-og bakdelsvending? Sjenkelvirkning? Til sist: hva kalles det når hesten går diagonalt på banen, når forbeina krysser hverandre og bakbeina krysses? En hest jeg red på for mange år siden gjorde dette med meg en gang, og jeg husker ikke hva jeg gjorde! Vi bevegde oss sidelengs ihvertfall, med kryssende bein.
Hilsen ei som må på oppfriskningskurs i dressur!
Lisbeth
Hei Lisbeth.
Det er deilig å høre at det finnes ryttere som lærer hestene sine helt andre ting enn det som vanligvis faller inn under Dressur (selv kaller jeg det helst Hesteskolering/Rytterskolering).
I sin helhet dreier det seg jo om å skape trivsel, glede og tillit, og det er du åpenbart flink til, ellers ville ikke din hest blitt liggende når du ønsker det. Forøvrig kan du lære henne mange flere ting (bl.a. sitte og gi "labb", ligge "død", rulle over, spille ball osv).
Grunnen til at jeg selv leker med hester med slike ting, er at både hesten og jeg har stor glede av det, og ikke minst: den tilliten man skaper gjennom slikt, kommer utrolig godt med i ridningen (hesteskoleringen).
Et lite varsko: Vær forsiktig med å rygge en hest fra bakken (du står da foran hesten og prikker den i brystet og kommanderer den til å gå bakover) fordi dette er en meget dominerende og underkastende ting for hestene (og derfor et meget sterkt psykisk virkemiddel).
Selv bruker jeg rygging fra bakken kun som korreksjon, og da meget forsiktig (da virker det også best).
Ellers vil jeg nevne at du nok må ride henne for å få henne myk, elastisk og smidig. Alternativt er riktig longering også meget bra. A leie henne er nok koselig, men gir ikke mykhet m.m.
Når du spør om Halvparade osv., er du ikke alene om det! Det er mange som spør. For at det skal bli praktisk mulig for meg, vil jeg i tiden fremover beskrive ett og ett slikt begrep ("øvelse") for seg, og du vil finne dem blandt de andre spørsmålene på listen, men disse spesielle spørsmålene vil være skrevet med tittelen i STORE bokstaver (tilsvarende "VOLTESITS, hva er det?").
På den måten kan man finne frem til de enkelte begrepene/"øvelsene" forholdsvis enkelt og direkte.
Av denne grunn, og fordi halvparaden trenger endel forklaring, besvarer jeg ikke dette spørsmålet her, men hvis du sjekker ukentlig fremover, vil du finne svaret du ønsker under: HALVPARADE, hva er det?
Det samme gjelder Fordelsvending (Forpartsvending) og Bakdelsvending (Bakpartsvending), og for den saks skyld Travérs, Sjenkelvikning, Versade osv.
Den diagonale øvelsen du spør om, heter enten Travérs, Versade eller Sjenkelvikning, avhengig av hvordan hesten er stillet i nakken i forhold til kroppsbuen, og hvilken vei den går i forhold til kroppsbuen (hvis den er stillet slik at den titter til den siden den går, er det Travérs (Travérsade), mens det er mest sannsynlig er Sjenkelvikning når hesten er stillet så den titter bort fra den siden den går til (det kan også være en Versade, men det er ikke særlig sannsynlig, fordi Versade oftest gjøres langs langsidene). Også beskrivelsen av disse tingene vil dukke opp som egne spørsmål etter hvert.
Takk for din tålmodighet!
Vennlig hilsen Jakob
Hei !!!
jeg rir en ponni tre ganger i uken.
Jeg må ri med pisk og bruke masse sjenkler for at hun skal gå fram, spesielt i galopp. Hun er ganske "sjenkeldøv" Jeg rir bare på tur med henne fordi at det er ikke noen ridebaner I nærheten.
Har du noen råd om hvordan jeg kan få henne til å gå bedre fram?
Hilsen Line
Hei Line,
Vi vet jo at en hest "svarer" som den gjør oftest med god grunn!
Grunnen kan være så mye, men ofte er den å finne blandt disse:
1. En fysisk skade eller svakhet hos hesten. Evt også feilaktig foring.
2. Erfaring hos hesten for tidligere dårlig behandling og ridning.
3. Nåværende dårlig behandling og ridning.
Pkt 1 forekommer heldigvis ikke så ofte.
Har du mistanke om slikt, bør du få sjekket hesten av kompetent person.
Pkt 2 er svært vanlig, og desverre også Pkt 3.
Generelt vil jeg si:
- Hvis man stadig gir en hest innvirkning med sjenkler og/eller pisk, vil den venne seg til dette, og reagere stadig dårligere, og bli såkalt "døv" for sjenkler/pisk.
- Hvis man vil at en hest skal oppføre seg på en spesiell måte, må man be den gjøre noe som er naturlig for den, og som den blir tilfreds med, og man må be den gjøre det på en måte den kan forstå!
En ting kan du være nokså sikker på:
Det du ber den om idag, og den måten du ber om det på, er ikke brukbart (hesten svarer jo ikke med det du ønsker).
Derfor må du forandre det du gjør, dvs finne en ny måte å be om tingene på.
Oftest kreves en kyndig rytter for å lykkes med omlegning/omridning av en hest. Det er ikke noe for de uerfarne.
Hadde du hatt den nødvendige erfaring, ville du ikke hatt problemet du beskriver!!!
Hesten du rider er nok ganske sikkert ikke sta, men den vet hva den ikke vil, fordi den har dårlig erfaring.
Kanskje du burde finne en annen hest å ri, som ikke oppfører seg som den du rider nå.
Ellers tror jeg du vil ha nytte av å lese mange av de svarene jeg har gitt på ulike spørsmål, så får du kanskje en idé om hva du kan prøve og hvordan du kan gå frem.
Lykke til!
Vennlig hilsen Jakob
Hei Jakob!
For en liten tid tilbake var jeg på ett foredrag om barokkridning med Solveig Schacht.
Hun fokuserte en del på dette med at hesten må få bakbeina tilstrekkelig under kroppen, sånn at den rides og jobber mer med bærekraft enn med skyvekraft: Altså, slik at den får både frambeina og bakbeina lengre fram, dvs bakbeina lengre inn undre kroppen og letter framparten og får mer bevegelsesfrihet i skuldre og bog. Dette høres jo veldig riktig.
Hun viste også noen bilder av dressurryttere på høyere nivå, som red sine hester i trav. Samtlige av hestene gikk frem hovedsaklig ved hjelp av skyvekraft, dvs selv om de så ut til å gå i korrekt ettergift og godt samlet, så man tydelig her at bakbeina stakk altfor langt ut bak hesten, og at den var for tung i hånden. Bakeparten ble for lang, og framparten for mye "trykket sammen".
Sågar hadde ingen av hestene en korrekt to-takt i travet; Når alle beina var strukket ut, hadde den hele kroppstyngen på ett frambein, i stedet for et frambein og et bakbein, som jo er korrekt.
Hva er din kommentar til dette?
Blir de fleste klassisk ridde hester, i sprang og dressur, ridd feil?
Selv om de ser ut til å gå i en god form, er det et normalt fenomen at de er for mye på framparten?
Fikk en liten vekker her, og vil gjerne høre hva du mener om dette, og hvor mange normalt dyktige ryttere som egentlig rider sine hester mer eller mindre korrekt.
Mvh Mette
Hei Mette!
Dessverre har jeg ikke vært på Solveig Schacts foredrag, det ville nok været interessant med tanke på hva du beskriver.
Men, du påpeker noe ganske riktig og viktig:
- De fleste hester rides dessverre slik at de går med bakbena for lite inn under kroppen (for dårlig undergrep bak).
- Slik ridning forekommer dessverre også på høyere nivå i dressuren, både her hjemme og internasjonalt, selv om jeg nok synes tilstanden er verre her hjemme. - Det er ganske riktig påpekt at hester generelt rides med for lite undergrep bak, og med for lite bogfrihet (bevegelsesfrihet i skulderpartiet).
Dette fører bl.a til skader i hestens rygg og forben; og spesielt så, når hestene atpå til rides i en for høy form (høy nakke/hode, selvom denne formen for det noe utrenede øyet ser "flott" ut, så er den formen skaldelig for hestene: en hest skal ikke rides i en høyere form enn dens undergrep bak tilsier.
(Se nærmere begrunnelse og forklaring/veiledning om dette i spørsmålet "Bak loddplan?" i svargruppen "Form").
- Rides en hest slik du beskriver, bærer den klart for mye vekt med forparten, og blir vanligvis også tung i hånden, og det skarpe øyet vil også se at hestene da ofte også får et urent trav, som du ganske riktig påpeker.
- Jeg er enig i at man ofte ser tilsvarende feilaktig ridning også på sprangstevner - det står nok dessverre ikke noe bedre til der i gården!
- Når man med "de fleste klassisk redne hester" mener mer enn halvparten av dem, så er jeg helt sikker på at "de fleste" rides i en feilaktig/usunn form, der hovedfeilene er påpekt i din beskrivelse; dessverre er det nok veldig mye mer enn halvparten det dreier seg om!
Og; at dette også kan være utbredt blant såvel norske som utenlandske toppryttere, er det ingen tvil om, dessverre.
Hvordan ser så en hest ut når den rides i en riktig form?
Dette er ikke lett å beskrive uten bilder, men man kan jo ta en titt på hvordan hestene rides i den spanske rideskolen i Wien, så får man se noe ganske annet!!! (OBS: når de vises frem, går hestene i sin høyeste form, med tilsvarende tydelig undergripen bak, der de tydelig bærer hovedvekten med bakparten, samtidig som de rides for en meget lett hånd).
Det er med et sukk jeg skriver dette svaret, for det er jo nettopp det å ri en hest tilstrekkelig innunder bak med en dertil resulterende formhøyde og god frembudning, som er den store kunsten, og ikke selve dressurøvelsene (Travér, Piaff, Passage Changementer osv) som jo kommer så naturlig og flott når hesten rides i sin høyeste form, med skikkelig undergrip bak.
Det vi ser mest av, og som man slett ikke bør ha, er hester som "tutler" presist rundt på banen i de betemte øvelsene, i en høy form der "bakbena kommer etter i en trillebår".
Stakkers hester!
Vennlig hilsen Jakob
Heil
Jeg har en hest som jeg bruker å ri litt dressur på et par ganger i uka. Jeg plages som regel litt, men i det siste syns jeg hesten har begynt å gå bra. Dette skjedde veldig plutselig og jeg mistenker hesten for å "jukse" og bare knekke i nakken. Hva er det jeg må se etter for å finne ut om mine misstanker stemmer? Har det kanskje noe med at jeg har begynt å ri med strikk når jeg rir dressur?
På forhånd takk.
Hilsen Ellen
Hei Ellen!
I utgangspunktet ville jeg ikke ridd med strikk, det bare utsetter løsningen av det problemet du ønsker å løse, selv om det kan ha en forbigående positiv virkning.
Mitt poeng er, at hesten spenner seg mot strikken ved å bruke underhalsmusklene sine når strikken strammer.
Dette fører til at hesten får sterkere og sterkere underhalsmuskler, og blir stadig vankeligere å få til å gå med god bøy i nakken.
Mitt råd er:
1. Legg bort strikken.
2. Følg "oppskriften" jeg gir i mitt svar til spørsmålet "Hesten min vil ikke gå på tøylen".
Ellers:
Når du bruker strikk, kan du være ganske sikker på at hesten din ikke går godt innunder med bakbena. På den måten "jukser" den.
Følg "oppskriften", rid masse sideførende øvelser og overganger, så kommer hesten mer innunder bak etter hvert som den blir sterkere i bakbena, ryggen og overhalsen.
Lykke til!
Vennlig hilsen Jakob
Hei!
Jeg rir ei araberhoppe som har en litt irriterende uvane. Hver gang jeg setter henne i trav så reiser hun hodet slik at halsen så og si står i 90 graders vinkel! Hva kan jeg gjøre med dette? Jeg tror ikke hun har blitt trenet for å gå samlet og jobbe ned på bittet før, så jeg kunne tenkt meg å lære henne dette. Men vi har ikke bane, så jeg lurte på om du hadde noen tips på hvordan jeg lære henne dette på tur?
Hilsen Keldysh
Hei Keldysh
Det du opplever, er nok ikke noen uvane hun har, men som du ganske riktig påpeker, at hun ikke er ridd til det jeg kaller ettergift ("samlet og ned på bitteť") til nå.
Hvis du leser de andre svarene jeg har gitt her i kategorien Ettergift, finner du nok det meste av det du trenger til å begynne med for å få henne "lagt ned" og gå med stabil ettergift.
Det hele går betydelig lettere, jo bedre du bruker voltesitsen din (det får henne til å avspenne seg). Derfor bør du først lese kategorien VOLTESITS, og legge det inn i alt du gjør.
Så bør du lese VERSADE, og begynne å trene inn versaden hennes (versaden er samlende på en slik måte at hun "samler seg selv, og går lettere til ettergift).
Dermest ville jeg lest kategorien Frembydning, og jobbet videre derfra.
OBS:
Du trenger ingen bane eller noe ridehus for å trene i disse tingene.
Bruk skogsveier, og f.eks en snuplass, lunneplass el.l.
Det viktigste er at du rir henne til avspenning og variasjon, - da blir hun lettere harmonisk for deg, og da er mye gjort.
Lykke til!
Med vennlig hilsen Jakob
Hei!
Jeg er ei 16 år gammel jente med prestasjonsangst, men jeg har veldig lyst å være med på stevne. Så da tenkte jeg du kunne hjelpe meg. Jeg lurte nemlig på om du kunne sende noen dressurprogram til mailen min, for da kan jeg øve meg litt på disse.
Hvis dette går så hadde det vært supert.
Håper på raskt svar, for det er ikke så alt for lenge til neste stevne. Ønsker forskjellige i LD, LC og LB. På forhånd tusen takk!
Hilsen Kine
Hei Kine,
Vi har alle prestasjonsangst i varierende grad. Og alle har det nok mye mer enn de tør vedgå!
Hatten av for deg, som i det minste kan si at du har det!
Når det gjelder ridning, er det sanderlig ikke rart at vi har prestasjonsangst.
Ikke bare skal vi vise frem hva vi kan, men vi skal attpåtil gjøre det på et stort dyr, som har sitt eget liv og uberegnlighet!!!
Her et råd om hvordan du kan hjelpe deg selv med "spenningen":
- du bør kutte ut alle tanker om plasseringer, konkurrenter, hva andre måtte synes om ridningen din osv.
- konsentrer deg helt og holdent om en eneste ting:
"jeg skal, med stor ro, hjelpe min hest med å utføre øvelsene som jeg vet vi kan, og slik at vi kan få frem det beste vi kan, her og nå".
Jo mer du konsentrerer deg om dette, desto følsommere blir du når du sitter på hesten, og desto bedre får hesten vist frem hva du ønsker.
Den aller minste tankeadspredelse hos deg "tynner ut" konsentrasjonen din, så følsomheten din blir redusert. Dermed får du ikke hjulpet hesten din til å vise hva den kan.
Husk: du får bare hva du "ber om" av hesten.
Den vet ikke at det er noe spesielt for deg å starte i et stevne.
Den har mer enn nok med seg selv, og alle de nye intrykkene den får på stevner!
Hvis du klarer å gjøre som du pleier, så gjør hesten det også!
Når det gjelder dressurprogrammer, så får du dem i rideklubben din (du må være medlem av en rideklubb for å starte).
Videre får du dem hos NRYF (Norges Rytterforbund, i Idrettens hus på Ullevaal stadion i Oslo).
Jeg har desverre ikke anledning selv til å sende ut programmer.
Ta tiden til hjelp Kine, og start masse.
Da får du rutine, og det kommer godt med, for det er jo endel vi må lære vedrørende stevner.
Lykke til!
Vennlig hilsen Jakob
Hei Jakob!
Jeg har ei 22 år gammel islandshest hoppe.
Hver gang vi er ute på tur er hun helt forferdelig i munnen, hard og stiv.
Jeg har ridd i elleve år, og er godt over øvet og har prøvd å gjøre mange øvelser med henne, men ingenting hjelper.
Jeg rir lett med tøylen, gir ettergift i holdt, støtter med utvendige tøyle i svinger og tar og gir lett og lekent med innvendige, og bruker mye sjenkler.
Har ridd sjenkelvikninger, men hun bøyer seg ikke så lett.
Er det dét at hun bare er gammel og stiv?
Hun bruker ellers kroppen på rett måte. Hun setter bakbena under seg, og samler seg, men allikevel, uansett hvor mye jeg leker med munnen hennes er hun helt forferdelig.
Den andre konkurranse hesten min er helt myk og fin i munnen, så det kan ikke være min ridning.
Hun har ikke tannspisser.
Hun bruker tredelt bitt, men har prøvd trinsebitt, og dette hjelper litt.
Hva skal jeg gjøre?
På forhånd takk.
Vennlig hilsen Siwi
Hei Siwi
Takk for spørsmålet ditt. Det belyser på mange måter hvor lett vi kan komme til å ta feil, selv om alt vi gjør er velment.
Du nevner mange ting du gjør i din ridning av henne, men det store spørsmålet er HVORDAN du gjør de forskjellige tingene.
En sak er i alle fall helt sikkert:
Hva enn du gjør av alt du beskriver, så gjør du det på en måte som ikke fører til det du ønsker hos henne, du gir henne ikke det hun trenger for å bli myk, avspent og fin å ri.
Du sier at du har ridd mye, er øvet og har en annen hest som går fint, og at det derfor ikke kan være din ridning (som er grunnen til at hun er som hun er).
Men Siwi, der tar du grundig feil!!!
Beviset for at det nettopp er din ridning som må gjøres anderledes, er jo de "svarene" du får av henne:
- når du ikke får de ønskede svarene fra henne, må du forandre på hvordan du gjør det du gjør (eventuelt også hva du gjør, ikke bare hvordan du gjør tingene).
- Husk at en hest blir slik rytteren (gjennom sin ridning) "lager" den, og ikke anderledes.
Det er altså DIN ridning av henne, og ikke noe annet, det kommer an på: det er IKKE hennes "feil", - hun reagerer kun på hva du gir henne, og hvordan du gjør det!
Det at du har en annen hest som går bra for deg, er veldig fint og verdifult.
Men, det betyr ikke at det er noe galt med din "vanskelige" islandshoppe.
Fordi det er så store forskjeller fra hest til hest, må du ri henne anderledes enn du rir den andre (det sier seg jo selv, ettersom du ikke får det du ønsker, slik du rir henne!).
Du sier at hun bruker kroppen sin på rett måte, og at hun går godt innunder bak:
- dette stemmer nok dessverre ikke: hun "lurer" deg!
Går en hest GODT NOK innunder bak, blir den også lett og fin i hånden.
Noe annet er ikke fysisk mulig for den!!!
(Det er her snakk om avbalansering mellom hestens bakpart og forpart: Les nøye svaret på spørsmålet Bak loddplan? i kategorien FORM, så ser du nok hva jeg mener).
Hun er slett ikke for gammel!
Er hun stiv (og mye tyder på dét), er det din oppgave å ri henne til mykhet, det er ikke hennes oppgave bli myk for deg!!!
Når du nå skal ri henne, må du legge vekt på endel ting:
1.
Før du kommer noen som helst vei med henne, må du ri henne til fullstendig avspenthet (dvs at hun må bli helt avslappet og "fredlig" og absolutt ikke vise tegn til anspenthet).
Før hun er avspent, har du ingen hest å ri!!!
Før hun er avspent, får du henne ikke myk og elastisk!!!
2.
For å få henne til avspenthet, må du legge henne ned i dyp form, og ri med en "stille", jevn og følsom hånd, med tilstrekkelig støtte til at hun går stabilt.
Gi henne avspenningsarbeidet ditt i skritt, med mye variasjon.
Når du er blitt dyktig nok, kan du lykkes med fine, avspente overganger mellom skritt og trav.
3.
Du må holde opp med å "leke" med munnen hennes, hun kan bli "sprø" av mindre enn dét! Hun trenger en rolig og jevn hånd!
Du må bruke innertøylen til fine signaler, og ri henne til ettergift på yttertøylen: det er med yttertøylen du må "ta" og "gi", koordinert med din fremreliggende innersjenkels trykk (bruk voltesits), selvom du evt lærer det motsatte her hjemme!
- det er yttertøylens lengde som bestemmer nakkens profil (bøy), og håndens høyde (kombinert med sjenkeltrykk) som gir hestens form (dyp, middeels, høy form): jo høyere form, desto større krav til undergripen bak.
Jeg bruker altså innertøylen til "signaler" og yttertøylen til forholdninger/ettergift (og IKKE omvendt).
4.
Du sier endel som får meg til å undres, f.eks at du:
- "gir ettergift i holdt": selvfølgelig gjør jeg dét, men like selvfølgelig gjør jeg det også i trav og galopp (og i Tølt og Pass, som er spesielt for islandshester).
- "støtter med utvendig tøyle i svinger": hvis du støtter ekstra på utvendig tøyle i svinger, er det noe som er skikkelig "galt"; jeg rir alltid (en voksen/skolert hest) med (jevn) støtte på yttertøylen, både på rette linjer og i svinger, men ikke noe spesielt mer i en sving enn på rett linje!
Derimot bøyer jeg hestens kropp med setet så den kan ri en sving mykt og naturlig.
Det du beskriver (dvs spesiell yttertøylestøtte i svinger) gjør hesten anspent, spesielt hvis du også trykker innersjenkel litt bakover for å få bakparten litt ut i svingen.
Den teknikken du bruker er svært vanlig her hjemme, men dessverre ikke riktigere av den grunn!
Les om Voltesits i kategorien Votlesits, og tren på det, så legger du et godt grunnlag for å få hesten avspent og harmonisk.
Det er ikke uten grunn at den klassiske dressuren i utlandet baseres nettopp på dét, dvs i de landene som har mange hundre år gammel heste/ridekultur: du ser jo fra de store stevnene ute hvor flott og harmonisk det kan bli!
(Jeg er forundret over at vi i Norge på død og liv skal ri helt anderledes!).
- "bruker mye sjenkler": jeg vet jo ikke hvor sterke dine sjenkler er, eller hvor ofte og hvor langvarig du innvirker med dem, men: best virker sjenklene når de ligger rolig og jevnt, er "passe varme" (dvs ligger med et akseptabelt trykk) og forsterkes/forflyttes ved behov for innvirkninger, men ellers ikke.
Vel Siwi, jeg kunne nok ha behov for å lage denne veiledningen endel lengre, men jeg synes vel egentlig du har masse å gjøre allerede med det jeg har beskrevet.
Jeg tror nok du før eller siden egentlig må gå dypt inn i studiet av hva du gjør pr idag, og hvordan du gjør det du gjør.
Jeg håper ikke du blir lei deg i prosessen, den tar både tid, tålmodighet, udmykhet og innsikt, og det skal mye mot og indre styrke til for å gjennomføre den.
Lykke til!
Vennlig hilsen Jakob
Hei! Jeg rir på en hest som jeg ikke eier men rir den når jeg kan (torsdager og annenhver helg). Det som er problemet er at den er så vanskelig å få den til å gå frem, jeg bruker pisk noen ganger men da begynner han å galloppere nesten... Men stopper jeg han, da er det STOPP! Han vil ikke ha bittet i munnen og biter meg og tramper når jeg skal ta hovene hans... Han er veldig sta... Hvis jeg skal leie han må jeg gå ved siden av han fordi han vil ikke han en ENESTE hest foran seg. Hesterasen er Welsh Mountain og er ca 4år tror jeg... Den er egentlig kjempesnill men den liker ikke så mye det den gjør! Kan du hjelpe meg?
Jente som vil ha hjelp.
Hei Stine
Ja, det var litt av en dose!!!
Du nevner en rekke ting, og ikke alle kan rettes på samtidig. Her må du nok prioritere litt.
Siden jeg ikke kjenner ham, ville jeg først sjekket følgende:
1 - får han fór som gjør at han fungerer dårligere enn han kunne?
2 - når ble han raspet tenner på sist (vil ikke ha bittet i munnen)?
3 - hvordan har han vært håndtert tidligere (både ved skoing og ellers)?
Min erfaring er at en Welsh Mountain er ganske grei, både å håndtere og å ride.
De er ganske "våkne", og av og til litt "frekke", men til gjengjeld er de veldig lærnemme.
Vedr 1:
Pga deres "våkenhet" som av og til kan bli litt mye av det gode, sørger jeg for at de ikke får noe havre eller annet fór som inneholder havre.
Noen hester reagerer på bygg på tilsvarende måte. I så fall må man droppe bygg.
Vedr 2:
Hvis det er mer enn ett år siden han ble tannraspet, ville jeg få sjekket tennene hans, og raspet hvis nødvendig.
Videre ville jeg sjekke om bittet han har, passer munnen hans, og om det ligger riktig (jeg ville foretrukket et så "snilt" bitt som mulig, og jobbet ham med det først (f.eks et tykt, hult trinsebitt).
Vedr 3:
Uansett hvordan han er håndtert tidligere, ville jeg passet på følgende:
- du må være steinrolig i alt du gjør med ham: alle dine bevegelser, både med hender, føtter og kropp, må være i "langsom kino", og alle dine lydermå være rolige og dype (dypest mulig). Ikke gi ham noen overraskelser, hverken med lyd, bevegelse eller berøring.
- ikke stell ham mens han står på boksen sin, men bind ham i grime på gangen, f.eks når du skal rense høvene hans, eller børste ham.
Vær rolig når du binder ham på gangen, gi ham masse ros, både med dyp stemme, og med gulrøtter, sukkerbiter el.l.
- før du skal leie ham, bør du først stille ham opp, og så rygge ham tre steg ved å prikke ham i brystet og si BAK med kort (kontant), dyp stemme.
Så snur du deg så du står foran ham med ryggen til ham, sier FREM og går et partre skritt, før du sier STÅ med kontant stemme, samtidig som du stopper.
Dernest snur du deg og rygger ham tre steg som beskrevet ovenfor, stiller deg opp foran ham, og går frem igjen.
Ved å gjenta denne prosessen hver gang du leier ham, bør han i løpet av et par dager ha akseptert å gå bak deg, uten å forsøke å gå forbi deg.
Skulle han forsøke seg igjen, må du atter gjøre rygge-, holdt- og frem-prosessen.
Hele poenget med dette opplegget, er at han i størst mulig grad skal akseptere deg som sin naturlige sjef.
For at du skal lykkes best mulig med ham, må du rose ham masse, og nærmest skjemme ham bort i noen uker, f.eks alltid gi ham noe godt hvis han kommer til deg, eller når du kommer til ham.
Skulle han så få unoter (f.eks bli "tiggete") ved dette, er dette ganske greit å rette på senere.
Du kan ikke få alt på en gang, men må prioritere logisk.
Jeg ville rose og "skjemme bort" først, så han alltid kommer til meg og gir meg hele sin oppmerksomhet.
Først når jeg har oppnådd dette, setter jeg klarere og klarere grenser for ham, én av gangen, ikke alle grenser med en gang.
Gi ham tid og fred i alt du gjør med ham, da blir både han og du best.
De andre problemene/spørsmålene dine, krever et langt svar hver.
Jeg vil derfor be deg lese endel av de andre svarene jeg har gitt tidligere, så finner du nok løsningene.
Jeg skal her bare kort nevne:
- ikke bruk pisk/sporer for å få ham frem, men velg deg situasjoner som i utgangspunktet er gunstige (f.eks på tur), for da går de fleste hester bedre frem enn på bane.
Spesielt på hjemveien! Da kan du ganske sikkert be om holdt, gi ham en sukkerbit el.l (uten å stige av), og så gi sjenkeltrykk for å gå frem igjen, samtidig som du sier FREM med kontant stemme, og roser ham allerede ved første steg.
Begynn der du, så vil han ganske snart gå frem for deg, uansett når du ber om det.
Så får du gjøre en tilsvarende prosess med overganger mellom skritt og trav (vent med galoppen: når det andre fungerer godt, og alt virker normalt, kan du så smått begynne med overganger gallopp/trav/skritt).
Når du skal legge på ham hodelag, så ha en sukkerbit i hånden som holder bittet, så tar han snart bittet.
Vel, Stine, du får forsøke deg frem, men husk: vær rolig, tålmodig og konsekvent i alt du gjør, så får du hans tillit, og da får du det til.
Dette med skoingen høres som noe skikkelig tull!:
- hvis det er meningen at man skal ri ham om vinteren, og hvis føret krever at han da må ha sko (med brodder og snesåler), så får man de sanderlig sørge for å sko ham!!!
Man kan nok "glemme" å få en brukbar hest hvis man bare skal ri den om sommeren, eller når føret tillater det, og ellers la den stå:
- en hest er ingen maskin, men trenger jevnlig trening for å få en god utvikling.
Den som ikke innser dette, burde vel skaffe seg noe annet enn en hest!
Og til sist:
La den, eller de, andre som steller/rir ham, og den som eier ham, lese dette, så dere jobber likt, ellers nytter det ikke!!
Lykke til!
Vennlig hilsen Jakob
Kan hester lære navnet sitt?
Håper på svar
Kari
Hei, Kari.
Ja, også navnet sitt kan de lære, fordi hester har ett enorm lydsprog, og hører godt gjør de også! Blant annet har hestene et stort "puste-språk", både på innpust og utpust.
Selv har jeg erfart at to-stavelses-ord fungerer best, både på nært hold og på avstand; for eksempel navnet Blesen (Ble-sen) eller Pedro (Ped-ro) osv…
For at hesten din skal gjenkjenne ”navnet” sitt raskt, bør du alltid gi den noe godt når du skal si navnet dens (alle hester liker vel friske gulrøtter?!).
Når dette går bra, så kan du legge til en kommando, for eksempel "Pe-dro" STÅ! og, deretter gi den en gullerot til!
På denne måten kan du trene opp hesten din til å adlyde mange forskjellige kommandoer.
Håper du har nytte av svaret mitt😁🐎
Med vennlig hilsen Jakob 🐎